Sammendrag av tre tekster

John Olan Egeland
"Elsker dette landet"

Nasjonalismen er på fremmarsj i Europa, og dette har sine konsekvenser. Egeland skriver at det ikke er noe galt i å føle tilhørighet til det som en har tilknytning til - som land, folk, landskap f.eks. Det en bør være obs på er de stille forskyvningene den norske nasjonalisme kan foreta seg skriver han videre. Og han kaller det et virus når Norge støter de som ikke tilfredsstiller våre "kriterier" som religion, kultur, språk osv.


Gudrun Kløve Juhl
"Lat oss kalla han Tom"

Hun begynner med å fortelle en historie fra bo-kollektiv-tida hennes om en Tom som hun bodde med som sa at det var "en med dialekt" som hadde ringt henne, da hun kom til kollektivet en dag. Hun reagerte på dette og stiller seg svært skeptisk til at TV, "Oslofolk og Tom" setter standarden for hva som er normalt og hva som er rart. Hun skriver at hun bevisst har valgt nynorsk som sitt skriftspråk fordi det gir respekt til språket som folk snakker rundt om i Norge. Hun syns det er viktig at de fra Hallingdal og Arna blant annet bør vite at deres språk er like bra som Toms. Juhl ønsker å vise at Tom i Oslo og Tom i USA ikkje bestemmer hvordan verden skal bli, ved å stå sammen med andre.


Thomas Hylland Eriksen
"Norskhet"

Han skriver at språklige spørsmål ofte er politisk ladet og forbundet med definisjonen av nasjonen. Eriksen hevder videre at vi stempler hverandre ut i fra hvor vi kommer fra og ut i fra hvilket skriftspråk vi har, altså vi skiller mellom by og land - de "radikale" og de "konservative".