fredag 27. mars 2009

Musikkvideo

Bilde: royksopp-logo av SOCIALisBETTER / Flickr.com


Musikkvideo er en video som hører til en bestemt sang. Dette er en form for sammensatt tekst, hvor det både et bilder/film og satt sammen med en sang/melodi. Bildet/filmen kan være et sceneopptak, fra en konsert, collage eller fortellende.

Presentasjon
Jeg har tatt for meg Röyksopps musikkvideo
Eple som kan ses på youtube. Sangen kan høres via Spotify på denne Spotify-linken (gjelder bare Spotify-brukere). Eple er på deres
debutalbum med navn Melody A.M. utgitt i 2001. Det er ingen som vokal i sangen, og har derfor ingen tekst til sangen.


Innhold
I musikkvideoen zoomer kameraet ut eller til sidene, hvor seerne blir "dratt ut" fra hvert bilde. Etter bildet er zoomt ut viser et nytt bilde av hvor det forrige foregikk. F.eks 1:15 i musikkvideoen snur kameraet seg mot vinduet ved siden av ei jente i en stol. Vi "trer inn" i vinduet, hvor vi får se noen som bader. Blikkfanget går fra person til person og vi forflytter oss gradvis til venstre. Deretter "trer vi ut" av bildet i 1:31, og ser at denne badeplassen og badenymfene er et bilde på veggen i ei stue. Og slik fortsetter det helt til et bilde av et snøfjell, som var det begynnende bilde i musikkvideoen. Det er en video full av collager.


Sammenhengen
Samspillet mellom tekst og bilde samsvarende, bildene beveger seg i takt og rytmisk med sangen. Sangen er gjentagende i store deler av sangen, det samme er kamera-bevegelsene. Bildene og det grafiske er derimot ikke gjentagende. Vi får se forskjellige mennesker i forskjellige sitasjoner og miljø, noe som "setter liv" til helheten i sangen. Musikken mener jeg er viktigst, fordi en sang kan være bra til tross for at musikkvideoen som hører til ikke er fullt like bra. Er musikkvideoen bedre sangen, vil sangen ikke klare seg like bra uten musikkvideoen.


Filmatiske virkemidler
Bildene vi får se ser ut til å være fra 60- og 70-tallet. Dette kan vi se på bruken av farger, klærne, innredningen og hva menneskene på bildene gjør. Klippetempoet er i takt med musikk og samsvarer med det.


Andre virkemidler
Dette er en spesiell musikkvideo, som gjorde inntrykk på meg slik at jeg husket den. Første gang jeg så den var da sangen kom ut i 2002, og musikkvideoen en stund etter. Jeg likte ikke den type musikk da, så jeg brydde meg ikke noe mer inntil jeg i 2007 så den igjen. Den husket jeg fordi den var spesielt oppbygd, klippene og bildene. Men også samspillet mellom det visuelle uttrykket og det mystiske, statiske og annerledesheten som musikken fremstiller. Man kan få litt nostalgiske assosiasjoner fra 60- og 70-tallet.

Bilde: royksopp av SOCIALisBETTER / Flickr.com

Oppsummering

Dette er en av Röyksopps mest kjente musikkvideoer og sanger, og den kan ha bidrat til å øke salget til den norske gruppa. I følge Spotifys omtale av gruppa, er Röyksopp kjent for å ha noen 60- og 70-tallspreg og -stiler i sangene deres, så denne sangen er representativ for gruppa. Musikkvideoen opplever jeg som en reise i menneskers tilværelse, eller et innblikk i deres hverdag på den tiden.


Lese mer om Röyksopp?



Kilder:

Hvordan analysere en musikkvideo, http://mediana.no/index.php?action=static&id=730

Spotify, Röyksopp, http://open.spotify.com/album/1WHbPhjPCBhjo49DpKvYbL

Melody A.M., http://no.wikipedia.org/wiki/Melody_A.M.

torsdag 19. mars 2009

Analyse-oppgaver

Oppgave 2

Bruk analyseskjemaet og analyser reklameteksten nedenfor.

Du trenger å se bildet i større format for å kunne lese mengdeteksten. Last ned filvedlegget nederst på denne siden på pc-en din, og åpne det i f.eks. Windows faks- og bildebehandler

___________________________________________________________


Teksten hører til en reklame for BedHead Manipulator-produkter. Teksten handler om å de tre forskjellige hår-produktene og selge disse til leseren. Vi får ikke vite hvor reklamen er blitt publisert. Formålet med reklame - også denne reklamen, er å selge. Teksten er informativ men samtidig appelativ. Vi kan se i reklamen at det er et bilde av en ungdom. Det ser ut til at han kan være mellom 17 - 19 år, og da appelerer denne reklamen til gutter i denne alderen. Senderen er BedHead som lager og fremstiller ulike hår- og hårpleie-produkter.

Viss vi går litt mer i dybden og ser på detaljene ser vi at det et eget felt for tekst og bilde av gutten i det andre feltet. I teksten står det om produkten og ved siden av er det et bilde av produktet det er skrevet om. Oppsettet er oppsatt og samlet.

Uttrykket det gir meg er at det er veldig rolig, det er lite liv i bilde. Samtidig som jeg ikke klarer å bli solgt av produktet eller bli revet med. Reklamen som en helhet harmonerer ikke riktig. Teksten er løssluppen og veldig lite formell, dette kan appelere til målgruppen som reklamen skal være til for. Kanskje det er litt mye tekst i forhold til hvor kort budskapet egentlig er.

Som jeg nevnte så vidt tidligere i analysen så er det ett stort bilde av en ung gutt i 17 - 19-års-alderen. Og det er tre mindre bilde av de tre forskjellige produktene de vil selge. Bilde av ungdommen gir et tøfft og stilig uttrykk. Bildene av hårproduktene er helt vanlige og nøytrale.

I teksten er det brukt mest norske ord skrevet på bokmål men også enkelte engelske ord og uttrykk som f.eks "waxen" og "styles". I siste teksten bruker de ordspill som spiller på produktets navn - "Manipulator". De skriver "hvorfor ikke fortsette å manipulere?" og fortsetter å skrive om sin hårvoks. Overskriftene gjør det ikke fristende å lese resten og de vekker ikke nysgjerrighet.

Helhetlig utfyller bilde og tekst hverandre litt, til en viss grad. For min del føler jeg at reklamen er i to deler og dermed ikke fyller hverandre ut, og smelter sammen som en helhetlig reklame. Denne reklamen kan formidle fra sin tid den ble laget i at det er greit for gutter å pynte seg og bruke penger (og tid) på flere hår-produkter til seg selg enn før. Reklamen har noen sterke men mest svake sider, samtidig som det appelerer til ungdom.


__________________________________________________________________

Oppgave 3 (fra samme nettsted)

En historie kan bli til mange forskjellige fortellinger. Et eksempel er Wim Wenders film "Der Himmel über Berlin" (Himmelen over Berlin). Filmen ble en stor suksess og Wenders fikk blant annet prisen for beste regi i Cannes i 1987. På engelsk fikk filmen tittelen "Wings of Desire".

Mer enn ti år etterpå, i 1998, ble det laget en amerikansk "remake" som fikk navnet "City of Angels". Begge spillefilmene er basert på den samme historien, om en engel som forelsker seg, og velger å bli til et menneske for å kunne leve på jorden. Men selv om det i utgangspunktet er den samme historien, blir den fortalt på svært forskjellig måte i de to filmene.

Som vi ser nedenfor ble filmene også presentert svært forskjellig: Til venstre sees den tyske plakaten fra 1987, i midten ser vi hvordan den samme filmen ble presentert for det amerikanske markedet, og til høyre plakaten for den nye amerikanske versjonen. _______________________________________________________________________________


I denne oppgaven kommer jeg til å drøfte de tre plakatene til filmen.

Det første bildet viser en filmplakat fra den tyske filmen "Der Himmel Über Berlin". I bildet ser vi en mann stående på kanten av en høy bygning. I ryggen til mannen ser vi svakt et par hvite vinger, og det kan forstås som at han er en engel. Bildet er i normalperspektiv, så det er lett å se at bildet har en symmetrisk balanse. Vi kan se at skaperen av plakaten har benyttet seg av det gyldne snitt ved at mannen er plassert på to "gode" punkter i det gylne snitt. Ovenfor mannen er det nok av "luft" i bildet, noe som gjør at det ikke blir et rotete eller tettpakket inntrykk. Hovedinntrykket gir et urolig, vemodig og trist uttrykk. Bildeskaperen har også latt mannen bli en stoppeeffekt, hvor vi lett hviler øynene på han.

Jeg går ut i fra at målgruppen er ungdom, unge voksne, voksne. Og dette kan være effektive virkemidler for å tiltrekke seg målgruppen til filmen. Samtidig som det kanskje kan være noe fremmed for voksne, siden det er avbildet en mann med vinger. De kan tror kanskje at det er en science fiction-film, og tror at det ikke er noe for dem, eller lignende.

Skriften de har brukt i plakaten er i en turkis-blå farge med ei stor, klar og enkel skrift. Skriften er uten seriffer og er sannsynligvis skrevet med en slags helevetica-skrift. Inni bokstavene er det en slags røff og utslitt effekt. Skriften skiller seg ut fra resten av bildet, og det forsvinner ikke i mengden. Plakaten har kalde og mørke farger - blått, grått, hvitt og svart. Disse fargene skaper et uhyggelig, hardt og maskulint uttrykk.

Bilde og tittel spiller godt på lag og utfyller hverandre i farger og uttrykk.


Den engelske plakaten hører til den engelske oversettelsen av "Der Himmel Über Berlin" som heter "Wings of Desire" på engelsk. I plakaten kan vi se store deler av ryggen til en kvinne, og vi kan se at hun har vinger. I mindre perspektiv til høyre for kvinnen kan vi se en mann som står på noe høyt og kikker ned. Mannen som også har vinger, fargene rundt han og posisjonen hans kan minne om den tyske plakaten jeg nettopp har analysert.

Dette kan være et virkemiddel for at folk skal kjenne igjen filmen. Mannen med vingene og de mørke fargene rundt han, er en kontrast til en lyse kvinnen som sitter med ryggen til. Dette er et virkemiddel for å skape forventninger og spenning slik at folk får lyst til å se filmen.

Plakatskaperen har ikke benyttet seg av det gylne snitt. Dette kan vi se at elementene (mannen, kvinnen med vingene) er satt utenfor det gylne snitt. Men allikevel er det en fin balanse mellom de to elementene i bildet, som skaper en fin symmetrisk balanse. Siden vi får se mye av ryggen til kvinnen er det nok med luft. Det kunne ikke vært mindre luft enn det det allerede er i bildet.

Målgruppen ville jeg sagt var unge voksne og voksne. Dette på grunn av fargene som er brukt, det rolige uttrykket og stemningen det gir. Jeg tror dette tiltrekket voksne som liker kjærlighetsfilmer, noe som dette også uttrykker. Skriften i tittelen på filmen er en gullskrevet antikvaskrift med en fin linje som pynter opp tittelen. Viss linjen ikke hadde vært der hadde vi kanskje fått noen andre inntrykk av filmen. Det kan være at den ikke hadde sett like romantisk, kjærlig eller "myk" ut, som den gjør med linjen.

Helhetlig er dette en fin plakat som spiller på lag.


Denne plakaten viser amerikanske versjonen av samme film. Denne ble kalt "City of Angels" og kom ut i 1998. På plakaten kan vi en mann som holder rundt en kvinne. Kvinnen ser avslappet og komfortabel ut. Under paret ser vi titalls med mennesker - sannsynligvis menn - som går mot forsvinningspunktet i bildet. Her ser vi ingen med vinger, som vi derimot har funnet i de to forrige plakatene.

Det gylne snitt skjærer i normalperspektivet når vi ser på mennene som går med ryggen til, og på munnen/haken til paret øverst i bildet. Det er en fin symmetrisk balanse i plakaten, og det er greit med "luft". Fargene som er brukt i bildet er svart/mørke-grått og farger som sepia-gul/brun/oransj som står til kontrast til de mørkere fargene.

Målgruppen ville jeg sagt var voksne. Dette på grunn av det "voksne" uttrykket plakaten gir, med det forelskede paret, fargene og den rolige stemningen. Plakaten når aboslutt ut til målgruppen. Skriften er en hvit antikva-skrift som er enkel og grei. Den skiller seg igjen ut fra bildene siden det er en klarere hvit enn hva som ellers er brukt av hvitt i bildet.

Denne plakaten er også en fin plakat helhetlig som uttrykker noe på lag/sammen.






Mine kilder:

Valg av skrift

Balanse og luft

Begge er fra Nasjonal Digital Læringsarena


fredag 13. mars 2009

Då æg va seks år åg sguleklar...

Ortografisk gjengivelse av hvordan jeg snakker (i følge meg selv):

Nå vill æg fortella ain liden historie fra når æg va liden. Æg va seks år å sko bjynna på sgulen. Nåttå te den store dagen va æg velldikt spende og de blei lide søvn. Dagen kåmm, æg sto tilikt åpp, kledde på meg denn røe kjolen. De kribbla i magen så eg klart'ikkje å eda så mø'je. Æg visste att mamma sgo fylla meg opp, så de va'kje så skummelt. Solå sjein ude der me gjekk i lag me storebror' min. Hann såg vant ut der hann gjekk - hann hadde jo tråss alt gått på sgulen i to år. På ryggen hadde æg min nye rosa sgulesekk. Ja - de va ein god dag.

torsdag 12. mars 2009

Dialekten min

Bilde: Snart "færigt arbai" / Soon finished av Pål Berge / Flickr.com


Det som er typisk for den jærske dialekten:

  • ingen palatalisering. Viss det var det kunne vi forventet det i ord som "sola", "gjelde" (fra Nordavinden og sola), "fortelle", "skolen".
  • vi skarrer på r-en.
  • p, t og k er b, d og g. Eks. kake - kaga, bløtt - blaud/blaod, skolen - sgulen, spendt - spend.
  • norrøn -ll blir -dl i slutten av noen ord. Selv gjør jeg det ikke, men en kan høre det i ord som: troll - trodl, stelle - stedla, hylle - hydla, (de er fra) Pollestad - Podlest.
  • norrøn hv- blir kv- på jærsk, eks: hvit - kvit, hval - kval, hvordan - kordan (ikke alle sier dette ordet)
  • Sterke hunkjønnsord i bestemt form entall (eks. fra kartet) Bygda: på Jæren sier vi: bygdå, eller bygdo. Andre eks. kan være natten - nåttå, jenta - jentå.
  • flertall av hankjønnsord: eks, hesta, bila, foggla/fugla, penna,
  • personlig pronomen i 1. person sier vi enten eg eller æg.
  • til personlig pronomen i 1. person i flertall sier vi me.
  • sterke verb i presens, eks: (eg/æg) sykle, sove/søve, springe, hoppe, skrive.
  • vi nekter (å gå å legge oss) ved å si "eg vil ikkje gå å legga meg"
Kilder:
http://files.itslearning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/4801_dialektkart.html

Ikke lei av den jærske dialekten? - hør mer her:

onsdag 11. mars 2009

Talemålsprøve: Kebabnorsk

Bilde: Donner Kebab, Cologne, Germany av Alex Kehr / Flickr.com


Talemålsprøve

Analyse av prøve nr. 2:

Dette er på Østlandet, og det er kebabnorsk. Kebabnorsk er en etnolekt. Det er en blanding av innvandrermorsmål og norsk. Noen eksempler på kebabnorsk er sjpa, som betyr kult, flusa betyr pengene, og sjof betyr å se. Disse ordene er fra forskjellige land. Kebabnorsk tror vi blir mest brukt på Østlandet. Dette fordi det er mer innvandrere der, siden det er en større by, og kanskje fordi det er mer akseptabelt der.

I tillegg til kebabnorsk bruker de slang slik som nærkis, poffa, er’kke, ikke’no.

Denne teksten er en blanding av radikalt bokmål, dialekt og kebabnorsk. Radikal Bokmål siden de snakker litt bredt til å være konservativt bokmål, eks: Veit, men di sier og jeg

De har ikke apokope. De har heller ikke kløyvd infinitiv.De viser på kart nr 2 at Oslo bruker tjukk L, men vi er litt uenige i dette for vi hører han sier enkel L slik som oss. De har ikke bløte konsonanter, de har harde, eks, vi ser taba, mens di sier tape. De har rulle-R.

Skrevet av Ruby og Solfrid


Lese mer?

--> Aftenposten-artikkel om kebabnorsk: "Kebabnorsk goes caramba" av Linda Lundgaard den 21.01.02



mandag 9. mars 2009

Hijab-debatten


Umiddelbare tanker til denne debatten:

Skal man forby kvinner å bruke hijab i politiet for å beskytte dem?

Eller er det å begynne i feil ende? Burde man en slags holdningskampanje for at nordmenn skal endre syn på kvinner som ønsker å bruke hijab?


Så fant jeg disse artiklene som fikk meg til å tenke: http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=48863

http://www.cbc.ca/canada/story/2007/02/25/hijab-soccer.html?ref=rss


I debatten vi hadde i klassen den 4/3-09 kom det fram – fra de som ytret seg mest – at det ikke var rett at kvinner fikk bruke hijab i politiet. Argumenter som «kristne, jøder osv har godtatt at det ikke er lov å bruke kors, stjerne eller kalott, hvorfor skal muslimske kvinner få bruke hijab?» og at «de får jo ikke bruke det i andre muslimske land i politiet, hvorfor skal det være annerledes her i Norge?» og dette med tilpassning, integrering osv.


Da jeg gikk på vg1 gikk jeg sammen med bl.a. to fra et muslimsk land. Veldig snille og morsomme jenter, og for ikke så lenge siden tok jeg en kaffe med hun ene, for å høre hvordan det gikk med henne og hva som foregikk i livet hennes. I samtalen kom vi innpå det med muslimer, hijab og hvor «strenge» noen er i forhold til religionen sin. Hun fortalte at der hun kom fra var ikke foreldrene så strenge på at døtrene sine eller at kona måtte bruke hijab. Men at det var veldig forskjellig fra familie til familie. Jenter og kvinner kunne i veldig stor grad velge selv om de ønsket å bruke hijab. Foreldre generelt var derimot veldig strenge at jenter ikke skulle drikke alkohol, og jeg fikk inntrykk av at det var mer lagt vekt på nulltoleranse for alkohol til jenter, enn at døtrene valgte å ikke bruke hijab. Hvordan det er i andre muslimske land, vet jeg ikke. Det kan jo være veldig annerledes enn dette tilfellet – så klart. Men jeg kan si at det hun fortalte meg fikk meg til å tenke annerledes om jenter og kvinner som bruker hijab – samme hvor de er fra eller hvor de bor.


Jeg mener at det ikke er noe galt i at jenter/kvinner bruker hijab i politiet her i Norge, men at det er noe galt i at noen* vil forby bruk av hijab i politiet fordi de vet noen kommer til å reagere på det. Det er ikke muslimske kvinner med hijab sin feil at noen mener det om dem og hadde blitt provosert av hva de har eventuellt har på hodet. Det er jo menneskers verdier, etikk, religion og holdning sin «feil». Så jeg oppfordrer folk å gå «inn i seg selv» (høres rart ut) og revudere seg selv. Revurder dere selv, folkens!


* kanskje noen ikke vil innrømme hvilke holdninger nordmenn har til bruken av hijab? Og holdningene nordmenn har til de som kommer til Norge (uansett grunn hvorfor de kommer til Norge) ikke er så bra som vil aboslutt vil ha det til? Hva ligger under overflaten?

torsdag 5. mars 2009

SMS

"Me reise te Kina! Den over m44?" - venninne.
Kjennetegn: Hun skriver en lett blanding av bokmål og dialekt. Hun pleier ikke bruke mye tegn eller "smiley"-er.
Lengde: Meldingen er kort men forståelig.
Forkortelser: Hun bruker setningsemne i denne SMS-en: Skal vi gå på den over m44?
Dialekt: Hun skriver "me" i stedetfor "vi", men hun skriver "over" i stede for "øve" som vi hadde brukt viss vi snakte.


"Treffe æg dæg på bussen i måråtidligt? Æg slutte 3! Æg he kjøpt perle:-)..." - venninne
Kjennetegn: Bruker mye tegn - spørsmålstegn og utropstegn spesielt. Hun skriver også slik hun snakker, altså en brei, jærsk dialekt. Venninnen min bruker også "smiley"-er i SMS-ene sine.
Lengde: Denne SMS-en er kort, men lett å oppfatte hva hun tenker på å avtale med meg.
Forkortelser: Her også kan vi se bruk av setningsemne: Æg slutt 3 på skulen/skolen.
Dialekt: Hun bruker dialekt i SMS-ene sine ved at hun blant annet skriver "æg", "dæg".

Her er noen andre SMS fra innboksen:

"God morgon!:-) Skal du noko efter skulen? Kva tid sluttar du?" - kompis

"Ja" - pappa

"Du är omtyckt! :-)" - kompis

"ok" - pappa (mini-analyse av min fars SMS: man kan se at han foretrekker å holde SMS-ene sine kortfattet og enkle.)

(Her hadde ikke mobilen min mer batteri, derfor kunne jeg ikke skrive flere SMS)



  • Få SMS-er har språklige utsmykkinger som f.eks "koz", "k9b" eller lignende. Jeg tror de fleste som sender SMS til meg for å gi meg informasjon, avtale noe eller bare ønske å si noe til meg. Altså SMS-ene jeg får har en eksressiv og informativ funksjon, og noen med sosial funksjon. Andre SMS-er er "multifunksjonelle", de får jeg som oftest fra venner, familie.


Bilde: Latente 囧 Il Bipensiero al Governo /Flickr.com

tirsdag 3. mars 2009

Sammendrag av tre tekster

John Olan Egeland
"Elsker dette landet"

Nasjonalismen er på fremmarsj i Europa, og dette har sine konsekvenser. Egeland skriver at det ikke er noe galt i å føle tilhørighet til det som en har tilknytning til - som land, folk, landskap f.eks. Det en bør være obs på er de stille forskyvningene den norske nasjonalisme kan foreta seg skriver han videre. Og han kaller det et virus når Norge støter de som ikke tilfredsstiller våre "kriterier" som religion, kultur, språk osv.


Gudrun Kløve Juhl

"Lat oss kalla han Tom"

Hun begynner med å fortelle en historie fra bo-kollektiv-tida hennes om en Tom som hun bodde med som sa at det var "en med dialekt" som hadde ringt henne, da hun kom til kollektivet en dag. Hun reagerte på dette og stiller seg svært skeptisk til at TV, "Oslofolk og Tom" setter standarden for hva som er normalt og hva som er rart. Hun skriver at hun bevisst har valgt nynorsk som sitt skriftspråk fordi det gir respekt til språket som folk snakker rundt om i Norge. Hun syns det er viktig at de fra Hallingdal og Arna blant annet bør vite at deres språk er like bra som Toms. Juhl ønsker å vise at Tom i Oslo og Tom i USA ikkje bestemmer hvordan verden skal bli, ved å stå sammen med andre.


Thomas Hylland Eriksen

"Norskhet"

Han skriver at språklige spørsmål ofte er politisk ladet og forbundet med definisjonen av nasjonen. Eriksen hevder videre at vi stempler hverandre ut i fra hvor vi kommer fra og ut i fra hvilket skriftspråk vi har, altså vi skiller mellom by og land - de "radikale" og de "konservative".