Aust-Vågøy
mars 1941
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
Forfatter
Diktet er skrevet av Inger Hagerup i 1941.
Den historiske syntaksen
2. verdenskrigen hadde nettopp komt til Norge og hadde angrepet Aust-Vågøy mars 1941. I følge Wikipedia er Aust-Vågøy er den nest største øya i Lofoten, og ligger nær kjente stedsnavn som Svolvær (Lofotens eneste by), dernest Harstad og Narvik (i luftstripe). For å lese mer om hva som skjedde på Aust-Vågøy under andre verdenskrig trykker du her. Wikipedia skriver der at under Operasjon Claymore (også kalt "Lofotraidet") ble bedrifter ødelagt, skip senket og mennesker tatt til fange av britene.
Jeg og Maria i klassen analyserte diktet sammen, her er litt av det kom frem til:
Tema
Temaet er å stå på, å kjempe en kamp og å ikke gi opp. Dette er et kampdikt.
Strofe
Det er fire strofer med fire linjer i hver.
Motiv
Forfatteren skriver om hva "de" gjorde i Aust-Vågøy i mars 1941.
Budskapet
Er - veldig likt som i temaet - at "de"/opposisjonen ikke kommer til å få rokke dem, fordi de kommer til å kjempe og stå på. Kanskje Hagerup ønsket å forevige hendelsen på øya ved å skrive om det, for at folk ikke skulle glemme historien.
Språklige bilder
Vi finner ingen klisjèer, symbol, sammenligninger, beskjeling, personlifisering. Men vi finner derimot metaforer:
"hjerter hamre"
"hjerter hugge"
Hjerte står for det vitale, grunnleggende og noe som fortsetter å gjøre jobben sin til tross for hva som skjer i historen/annet ytre.
Rim
Diktet er et balladerim. Det vil si at bare 2. og 4. linja i hver strofe rimer. Oppskriften blir da 0a0a.
Rytme
Det er en veldig fin rytme i diktet. Når en leser det kan det minne om hjerteslag.
Gjentakelse
Vi kan se at "De brente våre gårder. De drepte våre menn." går igjen i 3. verset, mens strofa "De brente våre gårder" går igjen i tredje linja i 2. verset. Hagerup gjør et bevisst skille mellom "vi" og "de", siden hun gjentar dette mye gjennom hele diktet. Dette er typisk for kampdikt. Ordet "hjerte" brukes også to ganger - i 1. og 2. vers.
Ordvalg
Kampdiktet er skrevet på bokmål, hun bruker ingen krevende eller allmennt uforståelige ord. Det som kreves av leseren er å kjenne til hva som skjedde rundt 1939 - 1945. Ellers kan en lese mer om selve øya etter man har lest diktet, for å få en større forståelse for diktet.
Setningsoppbyggning
I diktet ser vi at Hagerup bruker punktum ofte, slik at setningene blir korte. Til tross for at setningene er korte blir det ikke tungt å lese diktet. Vi kan også se at hun ellers holder seg til våre grammatiske regler, kanskje i større grad enn hva andre diktere/forfattere gjør. Diktet er kort, dette er fordi at folk skulle lære seg kampdiktet utenatt.
Setningsemne
Hun har beholdt verbalt og subjekt i ditket. Det er ingen setningsemne. Viss hun hadde hatt det, hadde setningene gjerne vært kortere, og vi kunne forventet det her f.eks "Brente gård" eller "Drepte menn". Aviser bruker setningsemner mye - eks. vg, dagbladet, jærbladet o.l.
___________________________________________________
Mer om Inger Hagerup
På Aftenposten
På Norges Kommunistiske Parti Midt Norge
Kilder
http://www.dagbladet.no/diktbasen/virkemidler/
