"Tatt av Kvinnen"

Sammendrag av
"Eksempelanalyse av Tatt av Kvinnen
En adapsjonsanalyse med vekt på framstillingen av hovedpersonene"

Eksempelanalysen står i boka Spenn som de andre 3. klassingene på skolen bruker.

Foto: Prnt Scrn (28. 01.09) / Filmweb.no

Tatt av Kvinnen er skrevet i 1993 av Erlend Loe. Filmatisere av boka var ferdig apaptert i 2007 av regissøren Arne Næss og ble godt mottatt av publikum.

Romanens handling og personer
Boka er en roman på 159 sider som handler om "han" som er hovedpersonen (vi får ikke vite hva han heter) og kjæresten hans Marianne. Vi kan beskrive "han" som tilbakeholden, rolig og ikke fullt så god selvtillit. Marianne derimot er det motsatte - hun er skravlete, intuitiv og selvsikker. "Han" er litt usikker på hvilke følelser han har i forhold til Marianne, i og med at hun er dominerende og har mange innfall han ikke er enig i. De reiser på en lengre togreise basert på Mariannes intuitet. Det ender med at han reiser hjem alene... Det er mye frem og tilbake i forholdet deres. Vi ser i begynnelsen av slutten av filmen at "han" har modnet og blir mer sikker i sin vilje.

Filmens handling og personer
Arne Næss har overført mye fra boka til filmen og at handlingen og personene i filmen er like som de blir beskrevet i boka. Anslaget ligger nær bokas innledning (dette er det mulighet for å lese mer om lenger ned i innlegget). I boka skjer det noen få hverdagslige handliger som ikke er tatt med i filmen, kanskje fordi det ikke utgjør noen forskjell i handlingen. I tillegg står det også lengre refleksjoner eller tankereferat fra "hans" hode, som er redusert og gjort om til voice-over på filmatiseringen. Denne reduksjonen av hans tanker skal få publikum interessert i handlingen og det skal være lett å følge med.

Høydepunktene er har Næss holdt - de større kranglene, julefeiringen, reisen og livet til Marianne på øya i Nord.

Rolletildeling

Det er Trond Hausa Aurvåg som spiller "han" og Marian Saastad Ottesen som spiller marianne. Gjennom kroppsspåket, ansiktsmimikken, replikkene, stemmen og tankene i voice-overene klarer Aurvåg å tolke "han", slik han er beskrevet i boka, på en troverdig måte. Videre står det om at Ottesen spiller Marianne på kanskje litt mer egoistiskenn hva boka ville sagt.

I et intervju uttalte Næss seg at han følte med den mannlige rollefiguren i filmen at han ønsket en "happy-ending" i stede for en trist en som boka skriver. Det kan vær derfor at Mariannes rolle har blitt spilt så intens irriterende at vi får mer medlidenhet med at "han" og Mirlanda finner tilbake til hverandre i slutten.

Miljø
Vi får et inntrykk av personene gjennom det som er rundt dem. F.eks "han" sin innredning er preget av rolige farger og dette bryter da med Marianne knallgule (i boka beskrevet som kremgul) kommode, som hun insisterer å ha i stua til kjæresten. "Han" går ofte til bassenget - hvor han har årskort - som vi kan si er hans eget fristed.

Rekvisitter

Rekvisitter som er sentrale og som følger oss store deler av filmen er svømmebrillene, kommoden til Marianne og et maleri "han" kjøpte i Paris da de var på reise. Svømmebrillene kan vi kanskje si er en slags maske som gjør "han" til en tryggere og mer leken utgave av seg selv. Kommoden har jeg nevnt litt om tidligere. Maleriet består av en slags strekmann med en hov i hånden som strekker seg etter noe som er "større enn en selv" (som han sier i filmer og i boka). Folkene vi møter i filmen har forskjellige meninger og tanker rundt dette bildet - noen liker det andre ikke. Vi ser også at Mirlanda har samme mening og uttalse til bilde som "han" selv.

Språk
Det som er spesielt med voice-overen i Tatt av Kvinnen er at enkelte ord går over i Mariannes ord. F.eks "Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i..." tenker "han" og Marianne 'svarer' med ordet "...stillhet." Filmen står på egne ben til tross for at Næss har lagt filmen så pass nær boka som han har gjort.

Foto: TATT AV KVINNEN: «Elling»-regissør Petter Næss. / Scanpix / dagbladet.no