tirsdag 12. mai 2009

Språklige fremtider...

Språklige fremtider
av
Helene Uri

KORT SAMMENDRAG
Uri vurderer og filosoferer litt om hvor vidt engelsken har spist Norge opp. at engelsken tar over reklame, kommunikasjonsteknologi, høyere utdanning, forskning og popkulturen. Uri skriver at flere i Norge kommer til å rulle på r-ene, utenom de som har retroflekse lyder ("ert"), flere snakker med tungespissen ved l, n, d og t.


Flere, spesielt utbredt blant ungdommer, å ikke skille mellom sj- og kj-lyden - "sjino", sjylling", "sjøkken". Folk med en dialekt som er lite utbredt vil etter hvert slutte seg til mer regionale dialekter. "Jeg vet", og kutter objektet, flere kommer til å gjøre dette. Noen slangord holder seg oppe og dør ikke ut. (Jeg undrer: hvilke slangord har vi i dag som vil være dalig språk og uttrykk i fremtiden?)

Hun oppsummerer med at det er vanskelig å spå dette, men forandringer blir det uansett kommer hun frem til.


aussiegall @flickr.com

torsdag 7. mai 2009

min kommentar:

"Bloggoppgave: Skriv en kommentar til at Nina Karin Monsen fikk "Fritt ord prisen". I hvilken grad vil du si at Nina Karin Monsens tekster (se f.eks. den vi leste på onsdag) passer inn i det realistiske prosjektet (1870-1890). Les også kommentaren til Nordbø om prisutdelingen.

(se video av Marita Aksnes om kildebruk og om hvordan sitere og refere ). Må man provosere for å bli hørt?"

Onsdag den 6. mai leste vi en tekst av Nina Karin Monsen som heter "Det konstruerte barnet". Hovedsynspunktet i teksten er at hun er i mot assistert befruktning fordi det er et unaturlig lagd og konstruert barn som ikke får komme til verden ved en "biologisk konsekvens av kjærlighet" som hun sier.

Nina Karin Monsen ble for noen uker siden tildelt Fritt Ord-prisen for sin måte å uttrykke seg på. Noe jeg syns er vel fortjent, uavhengig om jeg er enig eller uenig i hennes utsagn. Hun legger ikke skjul på det hun mener, taler "rett frem" uten å gå rundt grøten. Prisen er virkelig gikk til ei som taler fritt. Mange har reagert på hvorfor hun fikk prisen, noe vi har sett og hørt mye om i media [2], men Monsen har som alle andre rett til å mene det hun vil.

For å si noe om Nina Karin Monsens tekster passer inn i realismen eller ikke, har jeg valgt å skrive litt om det. I læreboka mi - Signatur 3, står det om realismen fra 1870 - 1890 at
  • forfatterne ville vise hvordan mennesker skulle leve og
  • "litteraturen ble mindre idealistisk og pekte mer på direkte på det som var feil i samfunnet."
  • Litteraturen skulle også belyse samfunnsproblemer.

[1] (Andresen, Øyvind m.fl. 2008: 234, 239)

wikipedia.no


I "Det konstruerte barnet" tar hun opp homofili, prøverørsbefruktning og ekteskapslov. Dette er temaer som er i tiden. Mange har meninger, synspunkter og stillinger i forhold til disse temaene som har skapt stor debatt blandt folk. Hun prøver å overbevise leseren til å vende seg imot homofili og at homofile skal få barn ved assistert befruktning. I teksten vil hun frestille hva vi bør mene, og hvordan vi skal forholde oss til assistert befruktning - ikke være for assistert befruktning til homofile, men til heterofile. De som har talt høyest gjennom media har vært på motsatt side - for homofili, for ekteskapslov, for at homofile skal få barn ved assistert befruktning. Og når Monsen da taler fritt hva hun mener er rett og galt vil da meningene hennes som i opposisjon til (hva enkelte kan oppfatte som) "almenheten"/"samfunnet" (pga media, som sagt) er det noe få tørr å gjøre, og belyser dette som et problem.
Kort oppsummert kan teksten til Nina Karin Monsen settes inn under realismen på 1870 - 1890-tallet ut i fra læreboka å dømme.


Kildeliste:
[1] Andresen, Øyvind m.fl. (2008) Signatur 3 Norsk påbygging studiekompetanse. Det Norske Samlaget, Oslo.

[2] Statsråder angriper Nina Karin Monsen http://www.vl.no/samfunn/article4303748.ece

- Nina Karin Monsen rettferdiggjør mobbing
http://aftenbladet.no/innenriks/1023769/ndash_Nina_Karin_Monsen_rettferdiggjoer_mobbing.html

Vi som protesterer mot at Nina Karin Monsen får Fritt Ord-prisen for 2009 http://www.facebook.com/group.php?gid=72530399653

mandag 6. april 2009

1941

Aust-Vågøy
mars 1941

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag.
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.



Forfatter
Diktet er skrevet av Inger Hagerup i 1941.

Den historiske syntaksen
2. verdenskrigen hadde nettopp komt til Norge og hadde angrepet Aust-Vågøy mars 1941. I følge Wikipedia er Aust-Vågøy er den nest største øya i Lofoten, og ligger nær kjente stedsnavn som Svolvær (Lofotens eneste by), dernest Harstad og Narvik (i luftstripe). For å lese mer om hva som skjedde på Aust-Vågøy under andre verdenskrig trykker du her. Wikipedia skriver der at under Operasjon Claymore (også kalt "Lofotraidet") ble bedrifter ødelagt, skip senket og mennesker tatt til fange av britene.

Jeg og Maria i klassen analyserte diktet sammen, her er litt av det kom frem til:

Tema

Temaet er å stå på, å kjempe en kamp og å ikke gi opp. Dette er et kampdikt.


Strofe

Det er fire strofer med fire linjer i hver.


Motiv

Forfatteren skriver om hva "de" gjorde i Aust-Vågøy i mars 1941.

Budskapet

Er - veldig likt som i temaet - at "de"/opposisjonen ikke kommer til å få rokke dem, fordi de kommer til å kjempe og stå på. Kanskje Hagerup ønsket å forevige hendelsen på øya ved å skrive om det, for at folk ikke skulle glemme historien.


Språklige bilder

Vi finner ingen klisjèer, symbol, sammenligninger, beskjeling, personlifisering. Men vi finner derimot metaforer:

  • "hjerter hamre"

  • "hjerter hugge"

Hjerte står for det vitale, grunnleggende og noe som fortsetter å gjøre jobben sin til tross for hva som skjer i historen/annet ytre.


Rim

Diktet er et balladerim. Det vil si at bare 2. og 4. linja i hver strofe rimer. Oppskriften blir da 0a0a.


Rytme
Det er en veldig fin rytme i diktet. Når en leser det kan det minne om hjerteslag.

Gjentakelse

Vi kan se at "De brente våre gårder. De drepte våre menn." går igjen i 3. verset, mens strofa "De brente våre gårder" går igjen i tredje linja i 2. verset. Hagerup gjør et bevisst skille mellom "vi" og "de", siden hun gjentar dette mye gjennom hele diktet. Dette er typisk for kampdikt. Ordet "hjerte" brukes også to ganger - i 1. og 2. vers.


Ordvalg

Kampdiktet er skrevet på bokmål, hun bruker ingen krevende eller allmennt uforståelige ord. Det som kreves av leseren er å kjenne til hva som skjedde rundt 1939 - 1945. Ellers kan en lese mer om selve øya etter man har lest diktet, for å få en større forståelse for diktet.


Setningsoppbyggning

I diktet ser vi at Hagerup bruker punktum ofte, slik at setningene blir korte. Til tross for at setningene er korte blir det ikke tungt å lese diktet. Vi kan også se at hun ellers holder seg til våre grammatiske regler, kanskje i større grad enn hva andre diktere/forfattere gjør. Diktet er kort, dette er fordi at folk skulle lære seg kampdiktet utenatt.

Setningsemne

Hun har beholdt verbalt og subjekt i ditket. Det er ingen setningsemne. Viss hun hadde hatt det, hadde setningene gjerne vært kortere, og vi kunne forventet det her f.eks "Brente gård" eller "Drepte menn". Aviser bruker setningsemner mye - eks. vg, dagbladet, jærbladet o.l.


___________________________________________________

Mer om Inger Hagerup

Aftenposten

Norges Kommunistiske Parti Midt Norge


Kilder

http://www.dagbladet.no/diktbasen/virkemidler/



fredag 27. mars 2009

Musikkvideo

Bilde: royksopp-logo av SOCIALisBETTER / Flickr.com


Musikkvideo er en video som hører til en bestemt sang. Dette er en form for sammensatt tekst, hvor det både et bilder/film og satt sammen med en sang/melodi. Bildet/filmen kan være et sceneopptak, fra en konsert, collage eller fortellende.

Presentasjon
Jeg har tatt for meg Röyksopps musikkvideo
Eple som kan ses på youtube. Sangen kan høres via Spotify på denne Spotify-linken (gjelder bare Spotify-brukere). Eple er på deres
debutalbum med navn Melody A.M. utgitt i 2001. Det er ingen som vokal i sangen, og har derfor ingen tekst til sangen.


Innhold
I musikkvideoen zoomer kameraet ut eller til sidene, hvor seerne blir "dratt ut" fra hvert bilde. Etter bildet er zoomt ut viser et nytt bilde av hvor det forrige foregikk. F.eks 1:15 i musikkvideoen snur kameraet seg mot vinduet ved siden av ei jente i en stol. Vi "trer inn" i vinduet, hvor vi får se noen som bader. Blikkfanget går fra person til person og vi forflytter oss gradvis til venstre. Deretter "trer vi ut" av bildet i 1:31, og ser at denne badeplassen og badenymfene er et bilde på veggen i ei stue. Og slik fortsetter det helt til et bilde av et snøfjell, som var det begynnende bilde i musikkvideoen. Det er en video full av collager.


Sammenhengen
Samspillet mellom tekst og bilde samsvarende, bildene beveger seg i takt og rytmisk med sangen. Sangen er gjentagende i store deler av sangen, det samme er kamera-bevegelsene. Bildene og det grafiske er derimot ikke gjentagende. Vi får se forskjellige mennesker i forskjellige sitasjoner og miljø, noe som "setter liv" til helheten i sangen. Musikken mener jeg er viktigst, fordi en sang kan være bra til tross for at musikkvideoen som hører til ikke er fullt like bra. Er musikkvideoen bedre sangen, vil sangen ikke klare seg like bra uten musikkvideoen.


Filmatiske virkemidler
Bildene vi får se ser ut til å være fra 60- og 70-tallet. Dette kan vi se på bruken av farger, klærne, innredningen og hva menneskene på bildene gjør. Klippetempoet er i takt med musikk og samsvarer med det.


Andre virkemidler
Dette er en spesiell musikkvideo, som gjorde inntrykk på meg slik at jeg husket den. Første gang jeg så den var da sangen kom ut i 2002, og musikkvideoen en stund etter. Jeg likte ikke den type musikk da, så jeg brydde meg ikke noe mer inntil jeg i 2007 så den igjen. Den husket jeg fordi den var spesielt oppbygd, klippene og bildene. Men også samspillet mellom det visuelle uttrykket og det mystiske, statiske og annerledesheten som musikken fremstiller. Man kan få litt nostalgiske assosiasjoner fra 60- og 70-tallet.

Bilde: royksopp av SOCIALisBETTER / Flickr.com

Oppsummering

Dette er en av Röyksopps mest kjente musikkvideoer og sanger, og den kan ha bidrat til å øke salget til den norske gruppa. I følge Spotifys omtale av gruppa, er Röyksopp kjent for å ha noen 60- og 70-tallspreg og -stiler i sangene deres, så denne sangen er representativ for gruppa. Musikkvideoen opplever jeg som en reise i menneskers tilværelse, eller et innblikk i deres hverdag på den tiden.


Lese mer om Röyksopp?



Kilder:

Hvordan analysere en musikkvideo, http://mediana.no/index.php?action=static&id=730

Spotify, Röyksopp, http://open.spotify.com/album/1WHbPhjPCBhjo49DpKvYbL

Melody A.M., http://no.wikipedia.org/wiki/Melody_A.M.

torsdag 19. mars 2009

Analyse-oppgaver

Oppgave 2

Bruk analyseskjemaet og analyser reklameteksten nedenfor.

Du trenger å se bildet i større format for å kunne lese mengdeteksten. Last ned filvedlegget nederst på denne siden på pc-en din, og åpne det i f.eks. Windows faks- og bildebehandler

___________________________________________________________


Teksten hører til en reklame for BedHead Manipulator-produkter. Teksten handler om å de tre forskjellige hår-produktene og selge disse til leseren. Vi får ikke vite hvor reklamen er blitt publisert. Formålet med reklame - også denne reklamen, er å selge. Teksten er informativ men samtidig appelativ. Vi kan se i reklamen at det er et bilde av en ungdom. Det ser ut til at han kan være mellom 17 - 19 år, og da appelerer denne reklamen til gutter i denne alderen. Senderen er BedHead som lager og fremstiller ulike hår- og hårpleie-produkter.

Viss vi går litt mer i dybden og ser på detaljene ser vi at det et eget felt for tekst og bilde av gutten i det andre feltet. I teksten står det om produkten og ved siden av er det et bilde av produktet det er skrevet om. Oppsettet er oppsatt og samlet.

Uttrykket det gir meg er at det er veldig rolig, det er lite liv i bilde. Samtidig som jeg ikke klarer å bli solgt av produktet eller bli revet med. Reklamen som en helhet harmonerer ikke riktig. Teksten er løssluppen og veldig lite formell, dette kan appelere til målgruppen som reklamen skal være til for. Kanskje det er litt mye tekst i forhold til hvor kort budskapet egentlig er.

Som jeg nevnte så vidt tidligere i analysen så er det ett stort bilde av en ung gutt i 17 - 19-års-alderen. Og det er tre mindre bilde av de tre forskjellige produktene de vil selge. Bilde av ungdommen gir et tøfft og stilig uttrykk. Bildene av hårproduktene er helt vanlige og nøytrale.

I teksten er det brukt mest norske ord skrevet på bokmål men også enkelte engelske ord og uttrykk som f.eks "waxen" og "styles". I siste teksten bruker de ordspill som spiller på produktets navn - "Manipulator". De skriver "hvorfor ikke fortsette å manipulere?" og fortsetter å skrive om sin hårvoks. Overskriftene gjør det ikke fristende å lese resten og de vekker ikke nysgjerrighet.

Helhetlig utfyller bilde og tekst hverandre litt, til en viss grad. For min del føler jeg at reklamen er i to deler og dermed ikke fyller hverandre ut, og smelter sammen som en helhetlig reklame. Denne reklamen kan formidle fra sin tid den ble laget i at det er greit for gutter å pynte seg og bruke penger (og tid) på flere hår-produkter til seg selg enn før. Reklamen har noen sterke men mest svake sider, samtidig som det appelerer til ungdom.


__________________________________________________________________

Oppgave 3 (fra samme nettsted)

En historie kan bli til mange forskjellige fortellinger. Et eksempel er Wim Wenders film "Der Himmel über Berlin" (Himmelen over Berlin). Filmen ble en stor suksess og Wenders fikk blant annet prisen for beste regi i Cannes i 1987. På engelsk fikk filmen tittelen "Wings of Desire".

Mer enn ti år etterpå, i 1998, ble det laget en amerikansk "remake" som fikk navnet "City of Angels". Begge spillefilmene er basert på den samme historien, om en engel som forelsker seg, og velger å bli til et menneske for å kunne leve på jorden. Men selv om det i utgangspunktet er den samme historien, blir den fortalt på svært forskjellig måte i de to filmene.

Som vi ser nedenfor ble filmene også presentert svært forskjellig: Til venstre sees den tyske plakaten fra 1987, i midten ser vi hvordan den samme filmen ble presentert for det amerikanske markedet, og til høyre plakaten for den nye amerikanske versjonen. _______________________________________________________________________________


I denne oppgaven kommer jeg til å drøfte de tre plakatene til filmen.

Det første bildet viser en filmplakat fra den tyske filmen "Der Himmel Über Berlin". I bildet ser vi en mann stående på kanten av en høy bygning. I ryggen til mannen ser vi svakt et par hvite vinger, og det kan forstås som at han er en engel. Bildet er i normalperspektiv, så det er lett å se at bildet har en symmetrisk balanse. Vi kan se at skaperen av plakaten har benyttet seg av det gyldne snitt ved at mannen er plassert på to "gode" punkter i det gylne snitt. Ovenfor mannen er det nok av "luft" i bildet, noe som gjør at det ikke blir et rotete eller tettpakket inntrykk. Hovedinntrykket gir et urolig, vemodig og trist uttrykk. Bildeskaperen har også latt mannen bli en stoppeeffekt, hvor vi lett hviler øynene på han.

Jeg går ut i fra at målgruppen er ungdom, unge voksne, voksne. Og dette kan være effektive virkemidler for å tiltrekke seg målgruppen til filmen. Samtidig som det kanskje kan være noe fremmed for voksne, siden det er avbildet en mann med vinger. De kan tror kanskje at det er en science fiction-film, og tror at det ikke er noe for dem, eller lignende.

Skriften de har brukt i plakaten er i en turkis-blå farge med ei stor, klar og enkel skrift. Skriften er uten seriffer og er sannsynligvis skrevet med en slags helevetica-skrift. Inni bokstavene er det en slags røff og utslitt effekt. Skriften skiller seg ut fra resten av bildet, og det forsvinner ikke i mengden. Plakaten har kalde og mørke farger - blått, grått, hvitt og svart. Disse fargene skaper et uhyggelig, hardt og maskulint uttrykk.

Bilde og tittel spiller godt på lag og utfyller hverandre i farger og uttrykk.


Den engelske plakaten hører til den engelske oversettelsen av "Der Himmel Über Berlin" som heter "Wings of Desire" på engelsk. I plakaten kan vi se store deler av ryggen til en kvinne, og vi kan se at hun har vinger. I mindre perspektiv til høyre for kvinnen kan vi se en mann som står på noe høyt og kikker ned. Mannen som også har vinger, fargene rundt han og posisjonen hans kan minne om den tyske plakaten jeg nettopp har analysert.

Dette kan være et virkemiddel for at folk skal kjenne igjen filmen. Mannen med vingene og de mørke fargene rundt han, er en kontrast til en lyse kvinnen som sitter med ryggen til. Dette er et virkemiddel for å skape forventninger og spenning slik at folk får lyst til å se filmen.

Plakatskaperen har ikke benyttet seg av det gylne snitt. Dette kan vi se at elementene (mannen, kvinnen med vingene) er satt utenfor det gylne snitt. Men allikevel er det en fin balanse mellom de to elementene i bildet, som skaper en fin symmetrisk balanse. Siden vi får se mye av ryggen til kvinnen er det nok med luft. Det kunne ikke vært mindre luft enn det det allerede er i bildet.

Målgruppen ville jeg sagt var unge voksne og voksne. Dette på grunn av fargene som er brukt, det rolige uttrykket og stemningen det gir. Jeg tror dette tiltrekket voksne som liker kjærlighetsfilmer, noe som dette også uttrykker. Skriften i tittelen på filmen er en gullskrevet antikvaskrift med en fin linje som pynter opp tittelen. Viss linjen ikke hadde vært der hadde vi kanskje fått noen andre inntrykk av filmen. Det kan være at den ikke hadde sett like romantisk, kjærlig eller "myk" ut, som den gjør med linjen.

Helhetlig er dette en fin plakat som spiller på lag.


Denne plakaten viser amerikanske versjonen av samme film. Denne ble kalt "City of Angels" og kom ut i 1998. På plakaten kan vi en mann som holder rundt en kvinne. Kvinnen ser avslappet og komfortabel ut. Under paret ser vi titalls med mennesker - sannsynligvis menn - som går mot forsvinningspunktet i bildet. Her ser vi ingen med vinger, som vi derimot har funnet i de to forrige plakatene.

Det gylne snitt skjærer i normalperspektivet når vi ser på mennene som går med ryggen til, og på munnen/haken til paret øverst i bildet. Det er en fin symmetrisk balanse i plakaten, og det er greit med "luft". Fargene som er brukt i bildet er svart/mørke-grått og farger som sepia-gul/brun/oransj som står til kontrast til de mørkere fargene.

Målgruppen ville jeg sagt var voksne. Dette på grunn av det "voksne" uttrykket plakaten gir, med det forelskede paret, fargene og den rolige stemningen. Plakaten når aboslutt ut til målgruppen. Skriften er en hvit antikva-skrift som er enkel og grei. Den skiller seg igjen ut fra bildene siden det er en klarere hvit enn hva som ellers er brukt av hvitt i bildet.

Denne plakaten er også en fin plakat helhetlig som uttrykker noe på lag/sammen.






Mine kilder:

Valg av skrift

Balanse og luft

Begge er fra Nasjonal Digital Læringsarena


fredag 13. mars 2009

Då æg va seks år åg sguleklar...

Ortografisk gjengivelse av hvordan jeg snakker (i følge meg selv):

Nå vill æg fortella ain liden historie fra når æg va liden. Æg va seks år å sko bjynna på sgulen. Nåttå te den store dagen va æg velldikt spende og de blei lide søvn. Dagen kåmm, æg sto tilikt åpp, kledde på meg denn røe kjolen. De kribbla i magen så eg klart'ikkje å eda så mø'je. Æg visste att mamma sgo fylla meg opp, så de va'kje så skummelt. Solå sjein ude der me gjekk i lag me storebror' min. Hann såg vant ut der hann gjekk - hann hadde jo tråss alt gått på sgulen i to år. På ryggen hadde æg min nye rosa sgulesekk. Ja - de va ein god dag.

torsdag 12. mars 2009

Dialekten min

Bilde: Snart "færigt arbai" / Soon finished av Pål Berge / Flickr.com


Det som er typisk for den jærske dialekten:

  • ingen palatalisering. Viss det var det kunne vi forventet det i ord som "sola", "gjelde" (fra Nordavinden og sola), "fortelle", "skolen".
  • vi skarrer på r-en.
  • p, t og k er b, d og g. Eks. kake - kaga, bløtt - blaud/blaod, skolen - sgulen, spendt - spend.
  • norrøn -ll blir -dl i slutten av noen ord. Selv gjør jeg det ikke, men en kan høre det i ord som: troll - trodl, stelle - stedla, hylle - hydla, (de er fra) Pollestad - Podlest.
  • norrøn hv- blir kv- på jærsk, eks: hvit - kvit, hval - kval, hvordan - kordan (ikke alle sier dette ordet)
  • Sterke hunkjønnsord i bestemt form entall (eks. fra kartet) Bygda: på Jæren sier vi: bygdå, eller bygdo. Andre eks. kan være natten - nåttå, jenta - jentå.
  • flertall av hankjønnsord: eks, hesta, bila, foggla/fugla, penna,
  • personlig pronomen i 1. person sier vi enten eg eller æg.
  • til personlig pronomen i 1. person i flertall sier vi me.
  • sterke verb i presens, eks: (eg/æg) sykle, sove/søve, springe, hoppe, skrive.
  • vi nekter (å gå å legge oss) ved å si "eg vil ikkje gå å legga meg"
Kilder:
http://files.itslearning.com/content/ebok/www.ebok.no/itsolutions/html/4801_dialektkart.html

Ikke lei av den jærske dialekten? - hør mer her: